Slik fungerer valutaspekulasjon:
Et valutalåneksempel:
Du tror at den norske kronen vil styrke seg mot dollar de neste årene, og i tillegg vil rentene være lavere enn i Norge. La oss si du trenger 2 mill. kr til bolig, og tar opp lån i USD. Dollaren ligger f.eks. på 6,67 kr, og du tar kontakt med Handelsbanken (som tilbyr valutalån), og de skaffer deg USD 300.000, som tilsvarer NOK 2 mill. kr.
Du veksler deretter dollarbeløpet om til NOK 2 mill kr, og investerer pengene i Norge, f.eks. i bolig. Husk hele tiden at lånet ditt er på $300.000 USD. Dersom dollaren faller til 6,00 kr uken etter, er verdien av det lånet du skylder banken 6,00 x $300.000 = NOK 1,8 mill kr. Siden dollaren har falt i verdi, har du fått en urealisert valutagevinst på NOK 200.000. I tillegg nyter du fordelen av lavere renter på lånet enn du ville gjort om lånet var i kroner. Valutaspekulasjon blir derfor det samme som å shorte en valuta som man tror man skal falle i verdi. Oppsummert kan man si at man låner en valuta, deretter man selger man denne valutaen og veksler til en annen valuta. Den valutaen man nå eier stiger i verdi i forhold til den man har lånt, og så betaler man tilbake lånet i valutaen man lånte, og tjener/taper på differansen mellom disse to kursene.
Gearingeffekten
Et annet viktig poeng med valutaspekulasjon er at man som regel kan belåne eller geare valutaen ganske mye. Dette gjør bankene siden valutamarkedet er så likvid. Ved å ta opp lån til valutaspekulasjon får man en mye større eksponering mot valutamarkedet, og kan tjene eller tape flere titalls prosent selv om valutamarkedet generelt svinger ganske lite i prosent i forhold til andre aktivaklasser som for eksempel aksjemarkedet. Denne multiplikatoreffekten kalles for gearingeffekten eller brekkstangseffekten. Man må i alle tilfeller stille med egenkapital som fungerer som margin. Valutaspekulasjon i futureskontrakter er en form for marginhandel.